tempen i rompa

Jeg våknet klokken åtte i morges, men krøp raskt tilbake i sengen da syken kom veltende over meg, andre dag på rad. Endel timer senere våknet jeg med følelsen at første og andre verdenskrig var i gang oppe i hodet mitt. Jeg gikk opp til kjøkkenet som en slappfisk der jeg faktisk fikk i meg innholdsrik frokost som jeg brukte evigheten på. Deretter gikk turen til sofaen der jeg koste meg med såpeoperaen The days of our lives, som blir mer og mer tragisk for hver gang, men likevel hysjer jeg på alt rundt meg så jeg får med meg absolutt alt som skjer. Følelsen av at hodet mitt hadde landet på en kokeplate ble jeg mer og mer sikker på. Selvfølgelig måtte mamma komme med temperaturen, men jeg er bare glad for at jeg ikke går i barnehagen, der den store skumle damen tvinger oss til å ta tempen i rompa hvis vi bare var litt småsyke. Ikke det beste minnet jeg har.