Fra scrath

Jeg lever ikke et usedvanlig spennende liv, bor ikke i usa eller er et utrolig bra skrivetalent, men jeg blogger fordi jeg synes det er gøy - og rett og slett for min egen del. Valgte å slette alle de gamle innleggene mine å starte på scrath igjen. Kameraet mitt følger heller ikke med meg hvor enn jeg går, derfor bli det dessverre ikke så mange innlegg med masse bilder - som gjør at det kanskje mye mer interresant å lese også.

Mens jeg sitter i stua og egentlig skal gjøre en stor innsats i leksearbeidet, begynner jeg bare å tenke på helt random ting som skjer her på gjøvik - og helt klart andre steder her i landet også.
Det er noen ting jeg ikke forstår meg helt på.. På gjøvik er det ganske åpenlyst veldig mange forskjellig gjenger og man kan i grunn se ganske godt hvem som "hører til " i de forskjellige gjengene, utifra eksempel kleskoden.
Mye forandres etter man starter på videregående, ikke for alle, men for noen. Kommer i en ny klasse der man blir kjent med nye mennesker, men man vet fortsatt hvor man skal gå når man kommer ned i kantina til matpausene. Innefor gjengen er noen bedre venner enn andre, men alle kjenner hverandre godt. Og da er det noe jeg egentlig blir ganske provosert av. Jeg vet at noen kommer kanskje til å reagere på det jeg skal skrive, men det er bare noe jeg virkelig ikke forstår. Kan godt hende jeg ta feil, men da er det bare å si i mot meg. okei?

Når en happening skal skje - fest, bursdag eller lignende så er det vel vanlig å be folk som man er god venn med, noen som man tilbringer tid på skolen med, eller på fritiden. Ikke de som skal liksom være de populære - og som man ikke er så god venn med? Ja, det synes jeg er ekstremt normalt å gjøre. Jeg synes hvertfall man skal tenke seg om før man gir ut feile signaler om akkurat dette.

Også en annen ting, det er vel vanlig folkeskikk å si gi et lite smil eller hei til mennesker som man prater endel med på skolen eller ellers? Er godt forstålig hvis den personen er litt sjenert eller usikker på om den andre personen vil si det samme tilbake. Jeg kan si jeg godt kjenner meg igjen der, for er ikke alltid jeg er like "tøff" på dette området. MEN når man sier hei med et lite smil og ser den personen ikke vil gi deg et lite øyenkontakt en gang, føler jeg at det er noe som rett og slett blir bare feil.

Ja, nå har jeg hvertfall sagt det!
Denne uken kommer til å bli et liiite helvette, men masse skole, arbeid, trening og lite søvn. Godt å tenke på at det er bare 8 dager jeg drar til Gran Canaria. weehei

- imh